en liten tåre formes og fødes
den renner ned
skjærer gjennom laget av sminke
hvor hudtonen avsløres
skjøre smilerynker fylles med mørk sverte
blomster males over øyelokket
med vippene som pensel
små og svarte
strømmen fortsetter langsomt
ned kinnet over porer og rødme
sniker seg ned mot munnviken og kryper inn
smak av salt og sødme
noen tar veien videre forbi smilehullene
og stopper ved kjeven
der ender deres ferd og di samles en siste gang
jeg ser det
jeg lar den første tåren lande
på mitt fingeravtrykk
du ser opp gjennom overflaten på meg
uten frykt
de sprukne leppene strekkes i takt med smilerynkene
en bølge av kjærlighet treffer meg
når gleden er det som rører deg
roen senker seg, rolig og synkende
September 