September

Alle sier lev i øyeblikket. Lev i øyeblikket. Men hva er det dette egentlig innebærer? Hvor stort er et øyeblikk? Hvor lite er det? Fra en bokstavelig tolking vil et øyeblikk tilsvare et sekund. Mindre enn et sekund. Sekundet før et sekund. En linje så hårfin at den ikke kan berøres. Ikke kan ses med det nakne øyet. Nesten ingenting. Men bare nesten. Et glimt som kun er synlig i galakser langt unna, slik som stjernehimmelen vår består av. Stjerner som allerede er døde, hvor vi er vitne til deres død i tusenvis, kanskje millioner av år. Men likevel, er det kun et glimt. Det kan ikke ses men sanses. Det kan føles. En glør som stopper tid og rom og bare er. En krystallkule kun individet som er i glimtet kan føle. En kort vibrasjon. Et halvt hjertedunk. En barnelatter som snart slippes ut. Om man er forsiktig, lister sjelen sin bort til vinduet, så finner man det. Å leve i øyeblikket handler ikke om hva som skjer før øynene lukkes. Det handler ikke om at man må si ja til noe nytt eller gjøre noe unaturlige, slik som å tvinge seg selv til å se på horisonten eller lukte blomstene. Du er allerede i øyeblikket. Du er omringet av det. Det er uunngåelig. Kun ved å vite at øyeblikket eksisterer, så minimalt som det er, så lever du i det.